Printer Friendly

The benefits of systematic training for health professionals in elderly care--an evaluation study of the Norwegian ABC model/Nytten av systematisk opplaering av helsepersonell innen eldreomsorgen--en evalueringsstudie av den norske ABC-modellen.

Abstract

Aim: To evaluate the ABC model and describe in what way the program can be appropriate for personnel working in dementia and geriatric care.

Background: There is today and in the near future substantial challenges in the health service for older people. In 2050 the amount of people over 67 years in Norway is expected to be twice as many as today. Consequently, the demand for knowledge about older people and people with dementia diseases is increasing. To meet these challenges a systematic teaching program, called ABC model, has been implemented in Norwegian municipalities' health services since 1996. The ABC model is a multi-disciplinary training program. This model is based on theory booklets, study groups and seminars.

Methods: A national survey with structured questionnaire was sent to participants in 306 municipalities. There are two samples in the study: (1) local contacts and department manager/committees and (2) ABC- participants.

Findings and conclusions: More than 92% of the participants responded that the ABC models provided reinforced knowledge in order to take care of older people and additionally the training had an affect on the relationship between patients and relatives in a positive way. In order to implement the knowledge in practice, the leader played an important role.

KEY WORDS: dementia, evaluation, personnel training, health

Innledning

I arene frem til 2050 vil det i Norge bli mer enn dobbelt sa mange personer over 67 ar. Spesielt oker antallet eldre over 85 ar. Sannsynligvis vil denne utviklingen gi en fordobling av personer med demenssykdommer (1). Dette vil stille store krav til personalet i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Geriatri og eldreomsorg omfatter fagomrader som krever saerskilte kunnskaper og ferdigheter hos pleiepersonalet (2). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (3) stiller krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Loven palegger ogsa kommunene a medvirke til undervisning og praktisk opplaering av ansatte. Personell som utforer tjenester eller arbeid, plikter etter loven a ta del i videre- og etterutdanning som er nodvendig for a holde sine faglige kvalifikasjoner ved like. Siden 2007 har en omfattende systematisk opplaering av personalet innen demensomsorgen blitt gjennomfort i Norge ved hjelp av ABC-modellen. Studiemodellen er en bedriftsintem opplaeringsmodell, og er basert pa tverrfaglige studie-grupper der deltakerne gjennomgar studiemateriell og deltar pa fagseminarer (4).

Et systematisk sok i databasene PubMed, Ageline og Nursing Full Text med sokeordene dementia, nursing, staff, program, evaluation og workplace learning ga totalt 346 treff. Av disse var 26 artikler relevante ut fra studiens hensikt. Studiene viser forskjellige erfaringer med opplaeringsprogram og det er varierende hva som vektlegges. Lerner m.fl. (5) gjennomforte endags avansert geriatrisk opplaering for a mote de store, komplekse utfordringene i eldreomsorgen i USA. Det viste seg at denne opplaeringen okte kvaliteten pa omsorgen i sykehjemmet, samt trivselen blant pleierne. To forskjellige studier viste at opplaering etterfulgt av veiledning over tid forbedret kvaliteten pa pleien. Hyppigheten av bruk av tvang og alvorlighetsgraden av agi tasjon hos pasientene ble redusert (6,7). En litteraturstudie som omfattet 382 artikler fra 1995 til 2009 papekte at opplaering i demensomsorg kan forbedre livskvaliteten for de eldre (8). En av utfordringene var lavt fremmote hos personalet. Det var ogsa nodvendig med organisatorisk stotte og praktisk tilrettelegging for a gjennomfore opplaeringen. Westergren (9) beskrev et forbedringsarbeid, der sentrale retningslinjer innen ernaering skulle implementeres. Han viste til studier fra 24 kommuner i Sverige og han konkluderte med at endringsarbeid krever komplekse intervensjoner. De kommunene som hadde satset pa studiesirkler hadde lykkes. Disse studiene viser at et strukturert opplaeringsprogram over tid kan bidra til a forbedre kvaliteten i eldreomsorgen.

I et prosjekt fra USA ble et sykehjem omorganisert til et sykehjem for personer med demens (10). Samtidig ble miljomessige endringer og meningsfulle aktiviteter vektlagt. Personalet fikk systematisk opplaering og utviklingsarbeidet ble fortlopende evaluert. Suksesskriteriene i denne omorganiseringen var motivert personale og ledelse som tok ansvar for kompetanseutvikling og endring. Augustssons studie (11) viste at lederrollen i eldreomsorgen er saerdeles viktig for at laering pa individniva skal pavirke organisasjonen. I folge Angus (12) trenger ledere i helsesektoren videreutdanning innen demensomsorg for a mote utfordringene med okende antall eldre.

ABC-modellen

ABC-modellen er en opplaeringsmetode i kommunehelsetjenesten i Norge, som er basert pa bedriftsintem opplaering i tverrfaglige studie-grupper pa tvers av profesjonsniva og avdelinger (13). ABC-modellen er utviklet av Nasjonal kompetansetjeneste for aidring og helse (Aidring og helse) over en femtenarsperiode, og bestar av << Demensomsorgens ABC >> (DABC) og << Eldreomsorgens ABC >> (EABC). Fra 2007 til mai 2012 har over 12 000 deltakere i 356 kommuner deltatt i opplaeringen.

Opplaeringsmodellen omfatter studiepermer, studiegrupper og seminarer. Studiepermene bestar av 10-12 studiehefter med totalt 320-500 sider fagstoff, beregnet pa ett ars studium. Temaheftene inneholder teori og situasjonsbeskrivelser, og har en rekke arbeidsoppgaver og sporsmal til ettertanke og diskusjon. Studiegruppene er selvstyrte og deltakerne motes vanligvis hver tredje uke for a gjennomga fagstoffet, diskutere gruppeoppgavene og sammen reflektere over det teoretiske stoffet med utgangspunkt i egen praksis. Gruppene er satt sammen av seks til atte deltakere fra forskjellige arbeidsplasser, bade fra institusjon og helsetjenester i hjemmet. For hver perm arrangeres to fagseminarer av fem-seks timer hvor seminarets fagtema er hentet fra studiepermene. Pa seminarene blir gruppedeltakerne fra en eller flere kommuner samlet. I det forste fagseminaret legges det mye vekt pa gruppesamarbeid og opplegg for en hensiktsmessig plan for studiet, samt a opprettholde motivasjonen. I de senere fagseminarene legges det vekt pa faglig innhold som sykdomslaere, utredning/diagnostisering, kommunikasjon, miljobehandling og lowerk. EABC bestar av to studiepermer med vekt pa grunnleggende geriatrisk sykdomslaere, behandling og omsorg for eldre. Nar disse permene er gjennomgatt, velger studiegruppene fordypning i << Geriatri >>, << Demens >> eller << Funksjonshemning og aidring >>. DABC bestar av to studiepermer og er utviklet som en del av kompetansesatsingen i Demensplan 2015, der fagstoff om demens og demensbehandling har fatt bred plass (4).

Hensikt

Studiens hensikt var a vurdere nytteverdien av ABC-modellen i lys av kommunenes behov for kvalifisert og faglig oppdatert personell. Hovedsporsmalet var om avdelingslederne, kommunekontaktene og deltakerne opplevde at ABC-modellens innhold, metodikk og struktur var nyttig for tilrettelegging av personalopplaering innen demensomsorg og generell eldreomsorg i kommunen.

Materiale og metode

Studiens design var en deskriptiv evalueringsstudie med materialet fra nasjonal kartlegging. Undersokelsen ble gjennomfort ved hjelp av strukturerte sporreskjemaer.

Utvikling av datainnsamlingsinstrument

Det ble utviklet et spesifikt sporreskjema for maling av ABC-modellens nytteverdi. I utarbeidelsen av sporreskjemaene ble fokusgruppeintervju valgt som metode. Et strukturell gruppeintervju ble gjennomfort med seks informanter fra tre kommuner. De tre kommunene hadde ulikt innbyggertall og erfaringstid med ABC-modellen, fra halvannet til seks ar. Artikkelens forsteforfatter ledet intervjuet sammen med sekretaer og observator. Viktige temaer i fokusgruppeintervjuet var kvalifisering, opplaeringsbehov, opplaeringsform, studiepermer, studiegrupper og seminarer. Dataene ble analysert og sortert, og de mest sentrale kategoriene ble formulert som pastander og sporsmal. Utkast til sporreskjema med totalt 54 pastander og 10 sporsmal ble sendt tilbake til fokusgruppedeltakeme. En av tilbakemeldingene var anbefaling om a utarbeide to sporreskjemaer; a) ett skjema til avdelingsledere og kommunekontakter, og b) ett til ABC-deltakere. De to sporreskjemaene ble videre pilottestet av to kommunekontakter fra to nye kommuner for a sikre at sporsmalene var gjenkjennbare og forstaelige.

Sporreskjemaet til ABC-deltakere hadde 10 sporsmal og 26 pastander, der sentrale sporsmal omhandlet studiepermer, studiegrupper og seminarer. Sporreskjemaet til avdelingsledere og kommunekontakter hadde 19 sporsmal og 14 pastander, men sporsmalene til avdelingsledeme og kommunekontaktene hadde mer fokus pa det administrative. For a kartlegge effekt og nytteverdi av ABC-modellen ble 11 pastander gitt bade til ABC deltakerne og avdelingsledere og kommunekontakter. Svaralternativene i pastandene var i Likhert skala og altemativene var << helt enig >>, << litt enig >>, << verken enig eller uenig >>, << litt uenig >>, << helt uenig >>. Svaralternativene i sporsmalene var << ja absolutt >>, << i stor grad >>, << i noen grad >>, << i liten grad >>, << absolutt ikke >>.

Etiske vurderinger

Studiet ble meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Personvernombudet godkjente igangsetting av prosjektet i mai 2011. Alle deltakerne i undersokelsen ble informert med et informasjonsskriv fra Aidring og helse. Evalueringen vektla frivillig deltakelse og anonymitet. Et utfylt skjema ble regnet som samtykke til deltakelse.

Utvalg og datainnsamling

Datainnsamlingen ble gjennomfort varen 2011, til to utvalg: A) kommunekontakter og avdelingsledere, og B) ABC-deltakere.

For utvalg A var inklusjonskriteriet at kommunekontakten var registrert som ABC sin kontaktperson i registeret til Aidring og helse. Sporreskjemaet ble sendt til navngitt kommunekontakt i alle de 306 kommunene som per mai 2011 hadde startet med eller gjennomfort studiemodellen. Alle kommunekontakter fikk to sporreskjemaer, ett til seg selv som kommunekontakt og ett til avdelingslederen. Til sammen ble det sendt ut 612 sporreskjemaer til utvalg A.

For utvalg B var inklusjonskriteriet at de hadde gjennomfort en studieperm av enten DABC eller EABC, og hadde mottatt kompetansebevis. Til sammen hadde 183 kommuner ABC-deltakere som innfridde dette kriteriet. En sekretaer ved Aidring og helse foretok et tilfeldig utvalg av tre deltakere fra hver av de 183 aktuelle kommunene. Til sammen ble det sendt ut 549 sporreskjemaer til utvalg B.

Fra bade utvalg A og utvalg B fikk de som ikke hadde svart for 1. juli, purring med ny svarfrist 1. august.

Metode for analyse

Statistikkprogrammet IBM SPSS versjon 19 ble brukt for statistiske analyser. Frekvensanalyse, crosstabell og Chi-Square test ble anvendt i analysen. Signifikansnivaet ble satt til p verdi [less than or equal to] 0,05.

Innholdet i de apne sporsmalene ble analysert ved innholdsanalyse og var forklarende til svarene i sporreskjemaene (14).

Resultater

Forst presenteres resultatene fra de 11 pastandene som ble gitt til bade ABC--deltakere, avdelingsledere og kommunekontakter, og deretter presenteres resultatene fra innholdsanalysen av de apne sporsmalene.

Beskrivelse av respondentene

Fra utvalg A (kommunekontakter og avdelingsledere) fikk vi inn 353 svarbrev (58%) fra 222 (73%) kommuner, der 158 (45%) respondenter var kommunens kontaktpersoner, 114 (32%) var avdelingsledere og 81 (23%) hadde begge rollene. Seks kommunekontakter ga tilbakemelding om at de ikke ble med pa evalueringen, fordi de hadde for liten erfaring med opplaeringsmodellen. Av de 353 respondentene hadde 54 avdelingsledere/kontaktpersoner (15,4%) ogsa vaert delta-kere i ABC-modellen.

Fra utvalg B (ABC-deltakere) fikk vi 192 svar (35%) fra 137 kommuner (75%). Av respondentene var 182 (95%) kvinner og 10 (5%) menn. Deres alder var fra 20 til 69 ar og medianen var 49 ar. Fra respondentene i utvalg B hadde 116 (60%) helseutdanning fra videregaende lop, 52 (27%) hadde helseutdanning innen trearig hoyskoleutdanning og 24 (13%) var uten helsefaglig utdanning. Av respondentene arbeidet 107 (56%) ved sykehjem derav 11 ved skjermet demensenhet og 85 i helsetjenester i hjemmet. I alt hadde 135 (70%) erfaring med DABC, 20 (10%) med EABC, 31 (16%) erfaring med bade DABC og EABC" og 4% oppga ikke studiemodell.

Respondentenes vurdering av ABC-modellen

Pa sporsmalet om respondentene opplevde at ABC-programmene gir okt kompetanse til a arbeide i eldreomsorgen, var det ingen av respondentene som svarte i kategoriene << i liten grad >> og << absolutt ikke >>. Totalt 62% svarte << ja, absolutt >> pa dette sporsmalet. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom deltakergruppene, se figur 1.

Over 92% svarte at ABC-modellen hadde storre laeringseffekt enn dagskurs, og modellen styrker basiskompetansen til bade dem med og uten faglig utdanning innen eldreomsorgen. Videre mente over 96% at fagkunnskapen blir brukt i praksis, og at dette har 0kt deltakelse i refleksjoner rundt faglige og etiske problemstillinger. Over 94% mente at okt kompetanse ved hjelp av ABC-modellen hadde pavirket deres forhold til pasientene og 83% mente at ogsa forholdet til parorende hadde blitt pavirket, se tabell I.

[FIGURE 1 OMITTED]

Ettersom deltakere i studien hadde liten eller ingen erfaring med at fremmedspraklige medarbeidere deltok i ABC-modellen, var det totalt 39 som ikke svarte pa dette sporsmalet. Det var gjennomgaende like svar fra de to utvalgene. Pastandene om << A delta i ABC studiegrupper stimulerer til at noen tar utdanning som helsefagarbeidere og videreutdanninger >> (p 0,058), og om << ABC studiemodellen er en helhetlig laeringspakke som henvender seg til bade dem med lite kompetanse og dem som har mer kompetanse >> (p 0,054), viste en tendens til at en storre andel av ABC-deltakere var enige. Chi-square testen viste heller ingen statistisk signifikante forskjeller i forhold til om ABC-deltakerne hadde hogskoleutdanning eller annen utdanning. Det ble heller ikke funnet statistiske signifikante forskjeller om ABC-deltakerne arbeidet i sykehjem eller innen helsetjenester i hjemmet.

De apne sporsmalene

Til sammen hadde 27% av respondentene skrevet kommentarer i de apne feltene. Av disse 143 respondenter var 55 ABC-deltakere, 49 kommunekontakter, 22 avdelingsledere, 17 bade avdelingsledere og kommunekontakter. I innholdsanalysen kom det frem fem tydelige hovedkategorier; seminarene, studiepermene, studiegruppene, leder-relasjonen og kompetansen.

Nyttige seminarer

ABC-deltakere skrev at det var nyttig med seminarer. De laerte mye og fikk fagkunnskap om hvordan de skulle forholde seg til pasienter og parorende. Seminarer som blir arrangert i samarbeid med flere kommuner ga ogsa erfaringsutveksling pa tvers av faggrupper, avdelinger og kommuner. En ABC-deltaker skrev: << Pa seminarer treffes vi bade fra de andre studiegruppene og noen nabokommuner. Vi kan dele meninger og hore andres erfaringer. Dette er spennende og leererikt. >> I enkelte kommuner ble ikke seminarer arrangert pa grunn av darlig kommuneokonomi og/eller problemer med a skaffe kvalifiserte vikarer.

Kunnskapsutviklende Studiehefter

Flere kommenterte at ABC-modellen ga faktakunnskap og dermed innsikt i og forstaelse for demens. En avdelingsleder skrev: << De uten helsefaglig kompetanse opplevde at det var litt for mye fagstoff a sette seg inn i. Noen med 3- arig hoyskole opplevde at det ble noe repetisjon. >> Studieheftene ble ogsa brukt som oppslagsverk og var nyttige i internundervisningen. Flere av respondentene papekte at det var verdifullt at alle i personalgruppen gikk gjennom samme fagstoffet, noe som okte den tverrfaglige forstaelsen.

Studiegruppene som feiles forum

Respondentene skrev at studiegruppen var et forum for faglige og etiske diskusjoner, der personalet mottes pa tvers av fagkompetanse og avdelingsmiljo. En kontaktperson skrev: << Pa grunn av tverrfaglige studiegrupper der ogsa ufagloerte er med, blir det storre forstaelse for hverandres roller. >> Noen opplevde at de ble mer bevisste pa egne holdninger og verdier og de lasrte av andres erfaringer og refleksjoner i forhold til pasient- og parorendesituasjoner. Refleksjon i studiegruppene hadde positiv effekt pa arbeidsmiljoet, og noen opplevde at de ble bedre kjent med kollegaene. Faktorer som ffemmet et godt lasringsmiljo var trygghet i gruppen, aktive deltakere og avdelingsledere som folgte med. Noen ABC-deltakere savnet avdelingsleders rolle til a ettersporre og nyttiggjore fagkunnskapen i praksis. En ABCdeltaker skrev: << Hadde litt folelse av at studiegruppene ikke ga sa mye pafyll. Pladde trengt litt << input >> underveis av fagpersoner og litt mer trening i a holde fokus pa studiet. >>

Lederen som nokkelperson

Respondentene svarte at avdelingsleder var en nokkelperson for a legge til rette for at deltakerne kunne gjennomfore studiegruppene og delta pa seminarer. Noen avdelingsledere etterspurte den pedagogiske nokkelen, der lederen i storre grad anvendte teorien i praksis og endret avdelingens rutiner. En avdelingsleder skrev: << Viktig at tjenestestedet krever noe tilbake etter endt utdanning/kurs. Dette har bidratt til a endre flere rutiner i avdelingen, for eksempel innskrivningssamtale med pasient og parorende. Dette har gitt bedre forstaelse av pasientens situasjon. >> Flere av respondentene papekte at det var viktig at ABC-deltakerne formidlet kunnskapen videre til resten av personalet. En ABC-deltaker skrev: << Jeg er veldig skuffet over samarbeid med ledelsen over dette med kunnskap i ettertid--ellers utrolig fornoyd med studieheftene og det faglige opplegget. >>

Kompetanseutvikling

Flere ABC-deltakere papekte at opplaeringsprogrammet DABC burde vaert obligatorisk i helsetjenester i hjemmet, ettersom de moter pasienten i en tidlig fase i en demensutvikling. Andre ABC-deltakere hevdet at DABC burde vaere et minstekrav og obligatorisk for alle som arbeider med personer som er rammet av demens. En avdelingsleder skrev: << Dette er en meget viktig kompetanseokning, spesielt i distriktene, der det er vanskelig a fa kompetanse pa plass. >> Andre avdelingsledere skrev at det ble skapt en feiles forstaelse pa arbeidsplassen ved at personalet pa tvers av profesjoner gikk gjennom det samme fagstoffet. Dette stimulerte den faglige og etiske droftingen i avdelingene. En kontaktperson skrev: << De uten helsefaglig kompetanse fikk styrket kompetansen i soert stor grad, de med videregaende opploering i stor grad og de med 3--arig hoyskoleutdanning i noen grad. >>

Diskusjon

I evalueringsstudien skaret ABC-modellen positivt pa nytteverdien knyttet til kompetanseheving av personalet bade innen generell eldreomsorg og demensomsorg (fig.1). Det var heller ingen statistisk signifikant forskjell om de arbeidet i sykehjem eller i helsetjenester i hjemmet. Disse funnene var basert pa svar fra 260 kommuner som deltok eller hadde deltatt i ABC-modellen. Vi kan derfor si at dette er representativt ettersom det totalt var 306 deltakende kommuner i mai 2011. Det var ogsa liten forskjell i svarene fra kontaktpersoner, avdelingsledere og ABC-deltakere (tab. I).

Studiens resultat omfattet ABC-deltakere som hadde erfaring med mer enn 11 studiesamlinger over et ar. Dette kan tyde pa at laeringsutbyttet vedvarte over tid og at organiseringen av de fleste studiegruppene hadde bidratt til a fremme et godt laeringsmiljo. Viktige faktorer som ffemmet laering var: trygghet i gruppen, aktive deltakere og avdelingsledere som folgte med og som brukte fagkunnskapen i praksis (se resultat, apne sporsmal). Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (15) anbefaler opplasringstiltak som sikrer at ny og relevant kunnskap tas i bruk. Ett av utsagnene viste tydelig skuffelse over samarbeidet med avdelingsleder. Andre savnet at fagkunnskapen ble etterspurt. Dette samsvarer med forskning som viser at lederens rolle er viktig for a implementere kunnskapen i praksis (10,11). For at fagkunnskapen kunne bli anvendt i praksis og komme pasient og parorende til gode, hadde deltakeme et stort ansvar for a fortelie hva som skjedde pa gruppesamlingene til leder og hva som kunne implementeres i avdelingen. Forutsetningen var at avdelingskulturen var nysgjerrig pa ny kunnskap og viten. Kunnskapsutvikling vokser frem i arbeidslivet der mennesker kommuniserer (16). << A laere a laere i lag >> kjennetegner en laerende organisasjon, der organisas-jonskulturen er opptatt av soken etter ny viten og ny praksis (17).

De fleste (over 90%) bekreftet at modellen ga okt fagkunnskap, og at kompetansen ble anvendt i mote med pasient og parorende. Laeringsfremmende faktorer var blant annet seminarene hvert halvar. Seminarene var nyttige bade til fag- og erfaringsdeling, gjeme pa tvers av kommunegrenser. En annen viktig laeringsfremmende faktor var studiegruppene, der flere i personalgruppen gikk gjennom samme fagstoff uavhengig av profesjonsutdanning. Seminar etterfolgt av studiegrupper kan sammenlignes med funnene til Testad (6) og Teri (7) som viste at opplaering, etterfolgt av veiledning, pavirker samhandling med pasientene. Studiegruppene i ABC-modellen var selvdrevne og det var ikke lagt opp til faglig veiledning fra personer utenfor gruppen, men studien viste at ABC-modellen la til rette for faglig og etisk refleksjon (tab. 1). Svakheten i de selvdrevne ABC-studiegruppene kan likevel vaere mangel pa fag- og veilederkompetanse. Hvis avdelingslederen ble mer engasjert i studiegruppene, kunne de muligens ha sorget for faglig stotte og veiledning.

Det var overraskende at det ikke var noen forskjell pa svarene fra dem med hogskoleutdanning og dem med annen utdanning. De fleste svarte at ABC-modellen var en helhetlig laeringsmodell som henvendte seg bade til dem med liten kompetanse og dem som hadde mer. Noen kommenterte at kommunikasjon pa tvers av profesjon og avdelingsniva bidro til a utvikle det tverrfaglige samarbeidet. Selv om enkelte mente at de uten helsefaglig utdanning hadde storre faglig nytte, sa stotter fonnene i evalueringen ABC-modellens anbefaling om at studiegrupper bor settes sammen pa tvers av kompetanse og utdanningsniva. Laering kan ses pa som en prosess som omfatter bade samspillprosesser mellom individet og omgivelsene og den prosessen som foregar inni personen (18). Undersokelsen viste at kunnskapen formidles gjennom studiehefter og fagseminarer. Spesielt ble studiegruppene en arena for refleksjon, samt en moteplass der de ansatte kunne utveksle kunnskaper og erfaringer. Systematisk refleksjon i praksis er nodvendig for a fremme respekt for pasientens selvbestemmelsesrett, egenverd og livsforsel (3).

A vaere i en laeringsprosess kan gi en motivasjon for ny laering og cirka halvparten av deltakerne i undersokelsen mente at a delta i ABC-modellen stimulerte til at noen tok mer utdanning innen helsefag. Dette samsvarer med Gustavson (16) som papeker at kunnskapsutvikling vokser frem i arbeidslivet, der mennesker kommuniserer og har faglige diskusjoner. Kunnskapsutvikling kan ogsa her vaere med pa a styrke norskkunnskapen for fremmedspraklige. Over halvparten av respondentene var enige i denne pastanden. I Norge har det totale antallet ansatte med innvandrerbakgrunn i pleie--og omsorgssektoren okt med 8300 i perioden 2005-2010. Det vil si cirka halvparten av den totale okningen av sysselsettingen i pleie--og omsorgssektoren (19). Ut fra denne trenden blir norskopplaering saerdeles viktig for a kommunisere med pasienter i eldreomsorgen, som har sammensatte og komplekse lidelser.

Ettersom ABC-modellen er en bedriftsintem opplaeringsmodell, vil kunnskaps--og laeringssynet i en organisasjon pavirke laeringen hos deltakerne. Laeringsbegrepet er definert av mange og pa ulike mater. Gustavsson (16) deler kunnskap inn i tre former; episteme, techne og fronesis. << Episteme >> som den teoretiske og vitenskapelige kunnskapen, << techne >> som den praktiske kunnskapen og med << fronesis >> blir kunnskap fremstilt som praktisk klokskap og etisk bevissthet. Laering er da bade en individuell og en sosial prosess og studien viste at over 93% mente at ABC-modellen stimulerte til a delta i diskusjoner rundt faglige og etiske problemstillinger. De regelmessige motene i studiegruppene ga laerdom uavhengig av hvilken forkunnskap og erfaring deltakerne hadde. Ulikt kunnskapsniva og erfaring i studiegruppene kunne ogsa vaere en styrke. Noen hadde helsefaglig hogskoleutdanning og dermed mye fagkunnskap, andre hadde sin styrke fra praksis med mye erfaring innen demens- og eldreomsorg. Gruppene ble satt sammen pa tvers av avdelinger. Noen arbeidet ved sykehjem, mens andre hadde mest erfaring fra helsetjenester i hjemmet. Denne erfaringen kan vaere en styrke nar personalet skal samhandle og finne et forsvarlig tjenestetilbud for den enkelte pasient (3).

De fleste var enige om at opplaering over tid hadde storre laeringseffekt enn dagskurs. I de apne kommentarene papekte mange utfordringen med a legge til rette for studiegrupper og seminarer, og samtidig opprettholde en forsvarlig drift. Igjen var avdelingslederens funksjon avgjorende. Det at ABC-modellen ble organisert med regelmessige samlinger for mange ansatte over flere ar gjorde opplegget omfattende og krevde god praktisk organisering. Lignende utfordringer blir ogsa beskrevet i studien til Beeber m. fl. (8) som understrekte behovet for praktiske strategier for a kunne gjennomfore en systematisk opplaering. I evalueringen etterspurte noen avdelingsledere den pedagogiske nokkelen for a anvende teorien i praksis, og dermed endre avdelingens rutiner. Muligens etterspurte avdelingsledere her mer fagkunnskap om demens. Det kan vaere at ledere trenger kompetanseheving innen demensomsorg for a mote morgendagens utfordringer (12). I praksis kan det handle om at avdelingsledere etterspor kompetansehevingen ABC-deltakeme far, der de deler kunnskapen med resten av personalet og prover den ut i praksis. Mye kan tyde pa at det er behov for organisatoriske tilpasninger og modeller for i storre grad a nyttiggjore seg den kompetansen ABC-modellen gir. Kompetanseheving i praksis stiller store krav til organisasjonens ledere, som ogsa trenger motivert personalgruppe for a endre praksis (10), og vaere med a utvikle en laerende organisasjon (18).

Metodediskusjon

Aidring og helse hadde en dobbeltrolle ved bade a vaere oppdragsgiver for ABC-modellen og ha oppdraget med a evaluere. Prosjektleder/forsteforfatter arbeidet ved Aidring og helse. Ut fra metodelitteraturen papeker Kvale (20) at forforstaelse, erfaring og kunnskap styrer fortolkningen. Prosjektleder har vaert bevisst pa denne utfordringen og har vektlagt a folge de gjeldende forskningsetiske retningslinjene. En styrke er at prosjektveilederen arbeidet utenfor Aidring og helse.

Sporreskjemaene som var tatt i bruk i denne evalueringsstudien var ikke reliabilitets--og validitetstestet ved kliniske test- retest metoder. Styrken ved utarbeiding av datainnsamlingsinstrumentet var det tette samarbeidet med praksisfeltet ved hjelp av fokusgruppeintervju. Sporreskjemaet ble ogsa pilottestet av to nye kommunekontakter. Av de 545 svarene var det ingen kommentarer pa at sporsmalene og pastandene var uklare.

Utvalg A er kommunekontakter og avdelingsledere fra 306 kommuner og utvalg B er ABC-deltakere fra 183 kommuner, der deltakerne har fullfort en studieperm og mottatt kompetansebevis. Det vil si at 123 kommunekontakter og avdelingsledere uttalte seg uten at de hadde ABC-deltakere med kompetansebevis. Dette kan vaere en svakhet i utvelgingsprosessen, selv om alle kommunene hadde erfaring med ABC-modellen.

Svaralternativene i pastandene var << helt enig >>--<< litt enig >>--<< verken enig eller uenig >>--<< litt uenig >>--<< helt uenig >>. Det er omdiskutert om det skal vasre et noytralt midtpunkt eller om respondenten bor tvinges over pa positiv eller negativ side. Bradbum (21) konkluderte med at det bor vaere et noytralt midtalternativ. Alle de 11 pastandene er formulert med utelukkende positive utsagn, der de positive verdiene star til venstre og de negative til hoyre. Sporsmalsformuleringene kunne hatt storre variasjon, og dermed fungert mer noytralt (22).

Representativitetsprosenten pavirker resultatene. Svarprosenten fra utvalg A var pa 58% og fra utvalg B pa 35%. En mulig arsak kan vaere at noen opplevde det lite meningsfullt a svare, og at sporreskjemaene/informasjonsbrevene ikke fanget interesse (22). Ut fra at evalueringen mottok svar fra 260 av 306 kommuner, sa er det grunnlag for a hevde at evalueringen hadde et representativt utvalg. Likevel ma resultatene sees i sammenheng med svarprosenten.

Konklusjon

Ut fra de svarene evalueringen har mottatt var avdelingsledere, kontaktpersoner og ABC-deltakere i stor grad fornoyd med ABC-modellen som opplaeringsverktoy i demens- og eldreomsorgen. Dette var uavhengig av om de jobbet i helsetj enester i hjemmet eller ved institusjon. Evalueringen viste at modellen ga laeringsutbytte bade for dem med og dem uten helsefaglig kompetanse. Videre virket det som laeringseffekten okte ved a folge ABC-modellens anbefalinger om a delta i tverrfaglige studiegrupper pa tvers av profesjoner og avdelinger og hos dem som fikk to seminar pr studieperm. Evalueringen viste at avdelingslederens organisatoriske rolle var viktig for at kompetansen ble etterspurt og brukt i praksis. Noen avdelingsledere etterspurte veiledning for a fa dette til. Videre papekte undersokelsen at opplaeringen okte bevisstheten rundt faglige sporsmal, noe som igjen hadde fort til endring av rutiner i eldreomsorgen. Respondentene svarte at styrken til modellen var sammensetningen av studiegruppene pa tvers av profesjoner, utdanningsniva og avdelinger. Kommunene har behov for kvalifisert personale og ABC-modellen kan anbefales som kompetansehevingstiltak i kommunal demens--og eldreomsorg.

Kari Rudningen Fossli, sykepleier, MSc, Oyvind Kirkevold, ass fag-og forskningssjef/dr. philos. Lisbeth Fagerstrom, spesialistsykepleier, MNSc, PhD

Godkjent for publisering 7.09.2014

Kontaktperson: Kari Rudningen Fossli, sykepleier, MSc, Nasjonal kompetansetjeneste for aidring og helse, Sykehuset i Vestfold, Postboks 2168, N- 3103 Tonsberg, Norge, kari.fossli@aldringoghelse.no, mobil: +47 477 56 569

Oyvind Kirkevold, Ass fag- og forskningssjef/dr. philos: Nasjonal kompetansetjeneste for aidring og helse, Sykehuset i Vestfold. Postboks 2168, N-3103 Tonsberg, Norge. Professor: Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet. Professor: Hogskolen i Gjovik, Avdeling for helse, omsorg og sykepleie.

Lisbeth Fagerstrom, spesialistsykepleier, MNSc, PhD, Professor i sykepleievitenskap ved Hogskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen, Papirbredden, Drammen kunnskapspark, Gronland 58, 3045 Drammen, Norge. Docent i vardvetenskap ved Abo Akademi, Finland og ved Orebro Universitet, Sverige.

Referanser

(1.) Heise- og omsorgsdepartementet. Prop. 1 S (2011-2012) Proposisjon til Stortinget for budsjettaret 2012 Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2012.

(2.) Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH. Geriatrisk sykepleie. 1. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2008.

(3.) Helse- og omsorgstjenesteloven. 2012. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV-2011-06-24 nr 30.

(4.) Helsedirektoratet. Arsrapport 2010--Omsorgsplan 2015. Oslo: Helsedirektoratet; 2011.

(5.) Lerner NB, Resnick B, Galik E, Russ KG. Advanced nursing assistant education program. Journal of Continuing Education in Nursing. 2010;41(8):356-62.

(6.) Testad I, Ballard C, Bronnick K, Aarsland D. The effect of staff traning on agitation and use of restraint in nursing home residents with dementia: a single-blind, randomized controlled trial. Journal of Clinical Psychiatry. 2010;71 (1): 80-6.

(7.) Teri L, McKenzie GL, LaFazia D, Farran CJ, Beck C, Huda P, et al. Improving dementia care in assisted living residences: addressing staff reactions to traning. Geriatric Nursing. 2009;30(3):153-63.

(8.) Beeber AS, Zimmerman S, Fletcher S, Mitchell CM, Gould E. Challenges and strategies for implementing and evaluating dementia care staff traning in long-term care settings. Alzheimer's Care Today. 2010;11(1):17-39.

(9.) Westergren A. Action-oriented study circles facilitate efforts in nursing homes to << Go from feeding to serving >>: Conseptual perspectives on knowledge Translation and Workplace Learning. Journal of Aging Research. 2012; 2012:627371

(10.) Lanza S. Improving the view from the front porch. Journal of Dementia Care. 2008;16(2):26-30.

(11.) Augustsson H, Tornquist A, Hasson H. Challenges in transferring individual learning to organizational learning in the residential care of older people. Journal Health Organ Mangement. 2013; 27(3):390-408.

(12.) Angus J. Leadership: A central tenet for postgraduate dementia services curricula development in Australia. International Psychogeriatrics. 2009;21(l):16-24.

(13.) aldringoghelse.no. Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse. (23.6.2014)http://www.aldringoghelse.no/

(14.) Graneheim UH, Lundman B. Qualitive content analysis in nursing research: consepts, procedures and measures to achieve trustwortiness. Nurse Education Today. 2004(24):105-12.

(15.) Sosial-og helsedirektoratet. ... og bedre skal det bli!: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (2005-2015). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005.

(16.) Gustavsson B. Kunskapsfilosofi: tre kunskapsformer i historisk belysning. Stockholm: Wahlstrom & Widstrand; 2000.

(17.) Wadel C. En laerende organisasjon: et mellommenneskelig perspektiv. Kristiansand: Hoyskoleforlaget AS; 2008.

(18.) Illeris K. Laering i arbejdslivet. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag; 2004.

(19.) Aamodt PO, Tjerbo T. Far vi nok personell til omsorgstjenestene? Sammendrag av Evalueringen av Kompetanseloftet 2015. Oslo: Norsk Institutt for by- og regionforskning; 2012.

(20.) Kvale S. Den kvalitative forskningsintervjun. Lund: Studentlitteratur; 1996.

(21.) Bradburn M, Sudman S, Wansink B. Asking questions--The definitive guide to Question design. Revised Edition ed. San Francisco, CA, USA. Jossey-Bass; 2004

(22.) Haraldsen G. Sporreskjemametodikk etter kokebokmetoden. Oslo: Ad Notam Gyldendal; 1999.
Tabell I. Pastandene om ABC-modellens nytteverdi.
Antall (%) som svarer Helt enig og Litt enig

                                       Totalt   Ikke      Utvalg A
Utvalg                                 N=545    besvart   N=353

Opplaering over tid har storre         489      14        320
ladings-effekt (1 ar per perm)         (92,1)             (93,3)
enn dagskurs

Deltakere bruker fagkunnskapen fra     512      15        328
ABC-modellen i arbeidet                (96,6)             (95,9)

Deltakelse i ABC studiegruppe har      497      17        317
pavirket forholdet til pasientene      (94,1)             (93,0)

Deltakelse i ABC studiegruppe har      443      16        286
pavirket forholdet til parorende       (83,7)             (83,9)

A delta i ABC studiegruppe             269      16        164
stimulerer til at noen tar             (50,9)             (47,8)
utdanning som helsefag-arbeider
og videreutdanninger

Assistenter og personell uten          445      20        291
helsefaglig utdanning styrker          (84,8)             (85,8)
basiskompetansen om eldreomsorgen

Personell med helsefaglig utdanning    516      18        332
styrker basiskunnskapen om             (97,9)             (97,4)
eldreomsorgen

Fremmedspraklige deltakere styrker     240      39        151
norskkunnskapen ved a delta i ABC      (47,4)             (46,2)
studiegrupper

ABC studiemodellen er en helhetlig     497      17        316
laeringspakke som henvender seg til    (94,1)             (92,7)
bade de med liten kompetanse og de
som har mer kompetanse

ABC gruppen oker deltakelsen           496      16        325
i droftinger om faglige sporsmal       (93,8)             (95,0)
i personalgruppen

Deltakere stimuleres til aktivt        510      17        326
a delta i refleksjoner rundt faglige   (96,6)             (95.6)
og etiske problemstillinger

                                       Utvalg B   Chi--square
Utvalg                                 N=192      p-verdi

Opplaering over tid har storre         169        0,165
ladings-effekt (1 ar per perm)         (89,9)
enn dagskurs

Deltakere bruker fagkunnskapen fra     184        0,232
ABC-modellen i arbeidet                (97,7)

Deltakelse i ABC studiegruppe har      180        0,124
pavirket forholdet til pasientene      (96,3)

Deltakelse i ABC studiegruppe har      157        0,914
pavirket forholdet til parorende       (83,5)

A delta i ABC studiegruppe             105        0,058
stimulerer til at noen tar             (56,5)
utdanning som helsefag-arbeider
og videreutdanninger

Assistenter og personell uten          154        0,353
helsefaglig utdanning styrker          (82,8)
basiskompetansen om eldreomsorgen

Personell med helsefaglig utdanning    184        0,230
styrker basiskunnskapen om             (98,9)
eldreomsorgen

Fremmedspraklige deltakere styrker     89         0,445
norskkunnskapen ved a delta i ABC      (49,7)
studiegrupper

ABC studiemodellen er en helhetlig     181        0,054
laeringspakke som henvender seg til    (96,8)
bade de med liten kompetanse og de
som har mer kompetanse

ABC gruppen oker deltakelsen           171        0,103
i droftinger om faglige sporsmal       (91,4)
i personalgruppen

Deltakere stimuleres til aktivt        184        0,091
a delta i refleksjoner rundt faglige   (98,4)
og etiske problemstillinger
COPYRIGHT 2014 Northern Nurses Federation
No portion of this article can be reproduced without the express written permission from the copyright holder.
Copyright 2014 Gale, Cengage Learning. All rights reserved.

Article Details
Printer friendly Cite/link Email Feedback
Title Annotation:Nursing Science/Sykepleievitenskap/Omvardnadsforskning
Author:Fossli, Kari Rudningen; Kirkevold, Oyvind; Fagerstrom, Lisbeth
Publication:Nordic Journal of Nursing Research
Article Type:Report
Geographic Code:4EXNO
Date:Dec 22, 2014
Words:5216
Previous Article:District nurses' experiences of providing telephone advice to young people via a third party/Distriktsskoterskors erfarenheter av telefonradgivning...
Next Article:Health counseling with Somali parents in Swedish primary child health care--a qualitative study/Halsovagledning med Somaliska foraldrar inom Svensk...
Topics:

Terms of use | Privacy policy | Copyright © 2019 Farlex, Inc. | Feedback | For webmasters