Printer Friendly

Community health nurses ethical challenges in praxis counselling youths in high-school services--a phenomenological-hermeneutic study/Helsesostres etiske praksisutfordringer i mote med ungdommer i ungdomsskolen--en fenomenolossisk-hermeneutisk studie.

Abstract

Youth health centers have, during the last decades, became increasingly significant in municipal preventive health care and health promotion. Community health nurses play a key role in this challenge in high-school health services, and especially with regards to counselling youth on issues ranging from lifestyle, sexuality and mental health to concrete physical health advice. The purpose of the enclosed study is to increase our knowledge of the everyday challenges community health nurses encounter in their work with high-school students. The study is conducted from a phenomenological-hermeneutic perspective with in-depth interviews of 6 community health nurses. Main findings suggest that community health nurses often experience difficult ethical challenges. This conflicting "middle position " becomes evident in relational situations, moral challenges, towards rules and regulations, emotional and professional challenges as well as cooperation with other regulatory systems.

KEY WORDS: Community health nurses, young people, ethics, phenomenology, hermeneutics

INTRODUKSJON

Helsetjenestetilbudet for ungdom har i lopet av 1990-arene hatt en betydelig vekst innenfor kommunens primaerhelsetjeneste (1). I dette helsetilbudet skulle ungdom fa veiledning og radgivning innenfor omradene ungdomsliv, samliv/seksualitet, psykisk- og somatisk helse. Ungdommer med sasrskilte behov skulle ogsa fa faglig oppfolging i et flerfaglig samarbeid. I folge NOU:18 << Rett til laering >> (1) er helsestasjon/skolehelsetjenesten i dag lovpalagt et lavterskeltilbud til barn, unge og deres foresatte. I << Lov om helsetjenesten i kommunene >> fra 1982 er skolehelsetjenestens formal a fremme elevens totale helse, forebygge sykdom/skade, samt fremme sosiale og miljomessige forhold. Oversikter viser at ikke alle videregaende skoler har skolehelsetjeneste, selv om tjenesten er lovpalagt. Bakgrunner kan vaere kapasitetsproblemer, okonomiske forhold og/eller at helsestasjon for ungdom dekker tilbudet. I denne studien er helsesosters mote med 15-aringer fokus, en sarbar gruppe i siste aret i ungdomsskolen og i en overgangsfase mot voksenlivet noe som medforer a vaere i endring (2). Ling og Yttri (3) sier at ungdomskulturen er en arena for a skape ideer og identitet for a finne grenser mot voksenlivet. Ungdommene blir ofte staende i bevegelser mellom voksenrelasjonenes pavirkning og ungdomskulturens spilleregler (4). Ungdom forbindes ogsa med frihet, drommer, hap og lykke. En fase hvor alt er mulig, men ogsa en fase som kan vaere full av konflikter, store problemer og mye usikkerhet (5). Det er i denne spesielle livsposisjonen ungdommene spiller ut sine liv for a finne vegen framover. De etiske praksisutfordringene oppstar i de daglige interaksjonene helsesosteren har med ungdommene, foreldre og kollegaer i/utenfor skolen eller i formelle/uformelle moter (6). I vurderingene og handlingene helsesostrene gjor i arbeidshverdagen ligger det etiske refleksjoner pa et bevisst, eller forbevisst plan. Hanson (7) sier at forebyggende helsearbeid er helsefremmende arbeid i en gitt sammenheng. Mote mellom ungdommene og helsesoster vil vaere en slik sammenheng og kan romme mange etisk vanskelige situasjoner/dilemmaer som ma tas stilling til der og da. En etisk vanskelig situasjon kjennetegnes av at etiske verdier star pa spill, mens etiske dilemmaer utgjor en valgsituasjon mellom to eller flere verdier der begge altemativene er uonsket (8). Motet mellom helsesoster og ungdommene er basert pa tillit. I folge Logstrup (9) er tilli ten et grunnfenomen som ikke trenger begrunning. Et aspekt av tillitten er knyttet til helsesosters funksjon, a vaere til for den andre.

Det finnes begrenset forskning om helsesostres etiske praksisutfordringer i motet med ungdommer i ungdomsskolen. Spencer m.fl. (10) ser generelt pa helsearbeideres betydning angaende informasjon innenfor helse- og sosialsystemet. De konkluderer med at informasjonsarbeidet har stor betydning spesielt med veiledning i sosiale settinger, noe som ogsa gjelder helsesostre. En studie av Easley og Allen (11) fokuserer pa menneskeretter, helsearbeid og etikk. De finner at helsesostre star i etiske utfordringer og tar moralske avgjorelser i komplekse praksissituasjoner. Dahl m.fl. (12) har studert hvordan etiske moter pavirker identiteten til helsesostre og fant at helsesostre foler seg ansvarlig, forpliktet, sikker, men ogsa utilstrekkelig i arbeid. Clancy og Svensson (13) studie om helsesostre forhold til ansvar viser at ansvar hverken kan undras, ignoreres, eller overfores til andre. Ansvar er et personlig anliggende.

Denne studien er rettet mot helsesostres kvalitative beskrivelser om deres moter med ungdommer i ungdomsskolen. Helsesostrenes praksiserfaringer representerer i denne sammenhengen deres livsverden (14). Det a vaere i verden er knyttet til kroppen gjennom at den bade er fysisk og reflektert. Konkret sett innebaerer det at kroppen bade er knyttet til relasjonene helsesostre er i, konteksten hun moter ungdommene og deres foreldre i, samt opplevelsene og erfaringen som erverves i disse situasjonene (15). Ved a vaere i situasjonen er helsesostrene i kontakt med hvordan ungdommenes liv leves og oppleves. I motet med ungdommene kan sarbarheten gi seg utslag som en fordring hos helsesoster og vil bade ha en ontologisk og en praktisk verdi. Det ontologiske vil tre fram i form av hvilket grunnsyn og forstaelse helsesostrenes har i motet med ungdommene og deres liv. Den praktiske verdien vil omhandle hvordan ungdommene (og deres situasjon) handteres (9). Helsesostrenes erfaringer blir ut fra et slikt etisk fordringsperspektiv sentrum for egen meningsforstaelse i mote med de hverdagsetiske praksiserfaringene som framkommer i relasjonen med ungdommene. En slik erfaringskunnskap vil vasre viktig pa flere mater. Kunnskapen vil vaere viktig for a synliggjore hvilke etiske uttrykk som er i relasjonen mellom ungdommene og helsesostrene. Den erfarte kunnskapen vil ogsa kunne vaere et innspill om hvilken type kunnskap som er viktig i utdanningen av helsesostre for a kunne mote/takle hverdagssituasjo nene. Hensikten med studien er derfor a avdekke hvilke etiske praksisutfordringer helsesostre moter i hverdagen. Derfor stilles forskningssporsmalet: Hvilke etiske praksisutfordringer opplever og erfarer helsesostre i motet med ungdomsskoleelever?

METODE

I denne studien ble det benyttet en fenomenologisk-hermeneutisk metodetilnaerming. Datasamlingen ble gjennomfort etter Kvales (16) metodebeskrivelse om dybdeintervju. Analysen ble gjennomfort etter Lindseth og Nordberg analysemetode (17), inspirert av Ricouer (4,17). Helsesostrenes fortellinger/narrativ blir viktige som datamateriale for a kunne analysere fram fenomenets uttrykk.

Tilnaerming til feltet

For a fa tak i helsesostre ble det gjort telefonoppringning til ulike helsestasjoner i norske landkommuner, smabykommune og i en storre bykommune. Etter etablert kontakt med atte helsesostre ble informasjonsmateriale/informert samtykke sendt direkte til helsesostrene, hvorav seks svarte ja til a delta. Av de seks informantene som var tilsatt i helsesosterstilling hadde fem helsesosterutdanninger og en hadde jordmorutdanning (alder 40-55 ar). Alle hadde mere enn fem ars erfaring i stillingen.

Datasamling

Dybdeintervju ble benyttet for a fa tak i helsesostrenes fortellinger/ narrativ om deres etiske praksisutfordringer. Intervjuene ble gjennomfort som en samtale (varighet 45-60 minutter) i helsesostrenes arbeidskontekst. Helsesostrene ble gitt rom til a resonere om temaet. Narrativene dannet grunnlaget for sporsmal/samtale i intervjuet. Forskeren stilte utdypende sporsmal (18). Bandopptaker ble benyttet. Intervjuene ble transkribert ordrett og anonymisert. Andreforfatter gjennomforte intervjuene.

Analyse

Datamaterialet er analysert ut fra tre analysefaser; I:naiv lesning, II:Strukturanalyse og IIEdybdefortolkning (17). Den naive lesningen innebaerer gjennomlesninger av datamaterialet for a fa fram forskernes forstaelse av innholdet.

Strukturanalysen er en fire stegs fortolkningsprosess; meningsbaerende enheter, komprimering, sub-tema og tema. For strukturanalysen ble data bearbeides til narrativ. Et narrativ inneholder innledning, minimum to meningsenheter og avslutning. Hvert narrativ skal danne en meningsfull enhet/helhet. I strukturanalysens forste steg trekkes essensen ut fra hvert narrativ og settes inn i en matrise. Strukturanalysens andre steg innebaerer komprimering av essensen for a gjore den tydelig. I strukturanalysens tredje og fjerde steg ble sub-tema og tema lest og fortolket fram. I analysefase III blir materialet dybdefortolket gjennom a analysere og diskutere datamaterialet opp mot tidligere analysefaser, teori og teoretiske perspektiv. I denne artikkelen diskuteres helsesostres etiske praksiserfaringer i mote med ungdomsskoleelever, samt et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv. Begge forfatterne har analysert datamaterialet for a sikre samsvar mellom datamaterialets innhold og fortolkningene. Analysearbeidet er gjort ut fra forfatternes forforstaelse.

Forsteforfatter er intensivsykepleier med forebyggende helsearbeid og livsfenomener som spesialfelt. Andreforfatter er helsesoster med forebyggende helsearbeid og etikk som spesialfelt.

Forskningsetikk

For a ivareta informantenes anonymitet ble svarene om a delta i studien direktesendt til andreforfatter. Studien er godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste.

FUNN

Funnene presenteres i samsvar med beskrevet rekkefolge av analysefasene.

Naiv lesning

Helsesostrenes erfaringer med ungdommene kommer til uttrykk pa forskjellige mater, bade menneskelig, i relasjonene og innenfor omradet helsesosterfag. Utfordringene preges av mange etisk vanskelige situasjoner/etiske dilemmaer i forhold til enkelteleven, i relasjonene til ungdommenes familie og behandlingssystemet. Helsesostrene moter og involveres i ungdommenes livsutfordringer som ofte er preget av konflikter, usikkerhet og problemer. Utfordringer som preges av a hjelpe ungdommene i en livssituasjon hvor de bade utfordres pa eget og andres liv, ofte i form av en << pendling >> mellom ytre pavirkning og egen usikkerhet i letingen etter fotfeste. Helsesostrene blir ogsa utfordret av utenforliggende faktorer som kapasitetsproblemer, okonomiske nedskjaeringer og de blir stilt overfor situasjoner som star i kontrast til egne verdien

Strukturanalyse

Med utgangspunkt i analysen framkommer et tema << a vaere mellom barken og veden >> analysert ut fra seks sub-tema (se tabell I).

A vaere << mellom barken og veden >>

Utfordringer i relasjoner

Helsesostrene blir ofte staende i en mellomposisjon i utfordringer som oppstar i arbeidssituasjonen. En slik posisjon kan framkomme pa ulike mater, eksempelvis gjennom foreldrenes kunnskapsmangel.

<< ... nar de far en baby sa venner dem seg litt til det fordi det gar litt langsomt ogsa har de lest mye. Slik gjor de ikke nar de far ungdommer >>

Dette kan forstas som at helsesostrene undrer seg over at foreldrene i liten grad er oppdatert om hva som saerpreger ungdomsfasen. Foreldrene blir ofte overrasket nar de blir konfrontert med hvordan skolen og helsesoster forsoker a imotekomme ungdommenes kunnskapsbehov. << De detter av stolen nar de horer at pa niende trinn sa far de undervisning om rus og seksualitet ogprevensjon >>

Det kan synes som at det er lite samsvar mellom ungdommenes virkelighet, kunnskapen som formidles til ungdommene og foreldrenes virkelighetsoppfattelse.

Vanskelige etiske situasjoner oppstar nar det skjer splittelse i forstaelsen av situasjonen deres ungdommer er i, men ogsa i underkjennelsen av helsesosters kompetanse og faglige intensjoner.

<< ... og sa kom de. Far begynte umiddelbart a bruse med fjoerene og syntes det var ufattelig mye vas vi holder pa med. Altsa hvalpefett, det er naturlig. (...) Skal dere begynne a plage ungene med at de er litt stor i deler av livet? (...) ... sa sitter mor der og sier at na ma du hysj, na ma du hor. Det er klart vi trenger hjelp, ungene vare er store (...) Nei, dette her ordner vi selv, sa far. Sa jeg ble helt parkert >>

Uenigheten mellom foreldrene synes ikke bare a ramme deres foreldreansvar. Heisesester settes i en handlingslammet situasjon i forhold til alle parter i relasjonen, ikke minst den sarbare hjelpetrengende ungdommen.

Helsesostrene forteller ogsa om situasjoner som er sa vanskelig for ungdommene at de settes << mellom barken og veden >> i hvordan de skal gripe den.

<< ... du tenker at de skikkelige barna skulle ikke bodd her, de skulle bodd et annet sted. Du kan jo ikke bare flytte de ... da skal det voere ganske ille for du kan det >>

Helsesoster virker a se dramatikken i ungdommens situasjon, men hun star utenfor og betrakter, uten en forelopig apning for a hjelpe i en eller annen retningen.

I kontakten med ungdommene oppstar det utfordringer. En helseS0ster forteller at nar det gjelder selvskading sa spor hun om a fa se.

<< ... og hvis de eksempelvis har hatt sma risper sa hjelper jeg dem a normalisere. Hvis de skjcerer seg, sa gjor ikke jeg det. (...) Sa da ma jeg sporre om jeg far se magen deres, om du kan fa se larene om du kan fa se baksiden av armene. Ja, ja og det synes jo ikke spesielt normalt da ... >>

Utfordringene i relasjonen synes ikke a ligge i det a tilnaerme seg, men i et dobbelt moralskt aspekt som omhandler a tydeliggjore at en << ser >> og i varheten og vurderingene om hvor naert det er forsvarlig a ga uten a krenke.

Moralske utfordringer

Helsesostre moter mange former for moralske utfordringer i ungdommenes livssituasjon, ogsa utfordringer knyttet til enkeltpersoners beslutninger, handlinger og konsekvensene av disse. En situasjon omhandler en ungdom hvor faren drikker.

<< Bare dette med a ga rundt med en ond klump i magen hele den. Faren blir ikke voldelig nar han er full men da skal han begynne a ta opp alle vanskelige ting. Ogsa har han brukt opp allepengene deres ogsa stjeler han penger fra hennes ogfra alle barnas kontoer >>

Dette kan forsta som at helsesoster moralske utfordringer pa den ene siden knyttes til den emosjonelle situasjonen ungdommen befinner seg i, men ogsa som er en folge av hjemmesituasjonen relasjonelt og okonomisk.

De moralske utfordringene er ogsa knyttet til livssituasjoner hvor konsekvensene for ungdommene er kompleks og omfattende.

<< ... en litt ensom ulv, han henger jo ikke med. Isommer sa var han pa en slik leir som blir betalt av en forening her. Og da var det blant annet en politimann som jobber forebyggende og som sitter i en del utvalg som jeg sitter i som var med og han sa etterpa at denne glitten har en fysisk helse som en 80-aring, sa det er klart jeg foler jo pa det >>

Helsesostrene synes a utfordres i forhold til ungdommens funksjonsniva med ensomhet, isolasjon, begrensninger p.g.a. okonomi og en alvorlig helsesituasjon. En situasjon som utfordrer helsesoster sa sterkt at den ogsa blir emosjonell.

I relasjonene moter helsesostrene utfordringer som utfordrer dem pa hvordan tilnaerming som bor velges for a finne mere ut om situasjoner.

<< Na har jeg avtalt et lite mote med leereren til broren hennes for a here hvordan det gar med han ogfor a se om jeg kan finne en inngang der. Hvis ikke ma jeg (...) bare melde det til barnevernet. Men jeg synes det er vanskelig a bryte den.. (tiilinen) ... redd for a gjore henne vondt >>

Dette kan forstas som at helsesoster gar omveger i soken etter informasjon for a vurdere innfallsvinkler for intervenering. Nar hun ikke finner en god losning synes det som at barnevernet er siste utvei, med brutt tillitt som konsekvens.

Ogsa i situasjoner som er avklarte kan moralske utfordringene vaere krevende, eksempelvis nar unge jenter har debutert seksuelt og ikke forstar alvoret i hva de holder pa med.

<< De storste utfordringene her na er for meg unge jenter 13-14-15 ar som har hatt sex og som vil ha sex og som til og med sitter a hores ut som de synes det hadde vcert kult a bli gravid ... nar skal man bryte taushetsplikten og si fra >>

For helsesoster synes det som at de star i en konflikt mellom det som de kunnskapsmessig vet er bra for jentene og det ungdommene onsker a gjore. Det virker som at helsesoster har en klar forstaelse av problemomradet og hvordan hun faglig kan agere, men utfordringen er hvordan og nar.

Kanskje den storste klemmen a vaere i for helsesostrene er det og kunne se hjelpebehovet, ha kompetansen, men at stillinger ble nedlagt.

<< ... sitter i et eneste gedigent etisk dilemma! Jegfar tingjeg ikke kan gjore noe med, ma bare si nei. (...) For alle vet jo hvem den eneste helsesosteren er og hun er jo ikke her lengre! Og jeg har brukt 4 ar til a bygge ned terskelen til a veere nesten ikke noen terskel og det tar jo tid ... >>

Helsesoster synes a sta i en overordnet utfordring nar myndighetene reduserer ressursene, en situasjon som for helsesoster ikke bare blir en faglig moralsk utfordring, men ogsa en personlig moralsk utfordring.

Utfordringer knyttet til formelle regler

Formelle regler styrer helsesosters hverdag og fiinksjon. Ofte skaper disse reglene utfordringer av ulike slag. En helsesoster sier at << Pa ungdomsskolen ma vi voere mer forsiktig med taushetsplikten >>. Dette kan forstas som at en ikke skal bryte taushetsplikten i ungdomsskoletrinnet, eksempelvis i forhold til foreldrene om situasjonen til en jente som kastet opp.

<< Matte forteile denne jenta at vi matte gjore noe ... sa ringte mor for paske og fortalte at i dagboka sto det at jenta brukte a kaste opp >>

Situasjonen synes a handle om at moren til jenta kommer helsesoster i forkjopet. Pa den maten blir helsesosters dilemma avverget, om det a kunne informere.

Regler kan ogsa skape situasjoner som blir utfordrende for helsesoster, blant annet nar hun blir satt i klemme mellom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og ungdommene.

<< ... (...) med henvisning til BUP kan det vcere en grunn til henvisningen, men det kan vcere andre ting ungdommen onsker skal sta der ... da har jeg sagt fra til foreldrene >>

Helsesoster virker a vaere sikker pa at det formelle skal vaere entydig, til tross for ungdommenes onske. Nar grunnlaget for at en slik entydighet ikke kan gjennomfores melder helsesoster fra til foreldrene.

Helsesostrene kommer ogsa i situasjoner der hun blir satt i << klem >> mellom lovverk og de valg som ungdommens behandler bestemmer.

<< ... har provd a snakke med psykologen som behandler mor da i og med at det er kommet en lov som sier at den som behandler skal informere barna om foreldrenes psykiske og fysiske sykdom ... den som behandler vil ikke informere barna >>

Det synes som at helsesoster << parkeres >> i et mellomrom mellom lovverket og psykologens bestemmelse. Dette setter ikke bare helsesoster i et etisk dilemma, men ogsa i en juridisk vanskelig situasjon.

I hverdagspraksis hender det at helsesoster far << hjelp >> for a komme ut av vanskelige utfordringer som nar formelle ordninger kommer som unnsetninger og pa den maten legger foringer for intervenering.

<< Kom en bekymringsmelding. Ellers sa hadde jeg aldri kommet i den posisjonen ... sa har barnevernet anmeldt mora, hun har regelrett truet meg >>

I denne situasjonen virker det som at bekymringsmeldingen avdekket den vanskelige dobbeltsituasjonen om trusselen mot helsesoster og ungdommens hjemmesituasjon noe som medforte anmeldelse av moren.

Det hender ogsa at helsesostrene setter foten ned i forhold til a folge opp tiltak som blir palagt dem formelt.

<< ... nye regler er at vi egentlig skal veie og male i 8. klasse, men det har vi ved helsestasjonen besternt oss for ikke a gjore. For hva skal vi gjore med det? Vi har ikke fatt ressurser for a folge det opp >>

Dette kan forstas som at helsesostrene nekter a utfore malingene. Informasjonen helsesostrene far vil sette de i vanskelige etiske situasjoner p.g.a. mangelen pa ressurser til oppfolging av ungdommene.

Emosjonelle utfordringer

Den direkte kontakten med ungdommene og deres foreldre kan vaere emosjonelt vanskelig for helsesostrene.

<<... det er vanskelig a ha den vanskelige samtalen. Foreldrene kan vaere veldig sare, sinte, elevene kan vaere fryktelig sare. A da a fa de til a ha lyst til a jobbe med det selv, det tenker vi ma inn forst ...>>

Dette kan forstas som at helsesostrene har en kontinuerlig emosjonell slitasje i forhold til relasjonelt arbeid. Den direkte samtalen virker ogsa a vasre en utfordring.

I relasjonsarbeidet tas det ofte opp vanskelige tema som berorer helsesostrene emosjonelt.

<<... jeg tror du har vaert utsatt for et overgrep, selv om du ikke er klar over det selv. Ja, de andre sier at det er noen som har hatt sex med meg, (...) to stykker. Og sa ringte vi til mor og sa at vi foreslar at dere melder dette tilpolitiet. (...) har opplevd tre slike saker (...) ikke vaert noe dilemma, men det har vaert fielt a sta i>>

Helsesostrene synes a ta inn over seg ungdommenes situasjon, bade som medmennesker og som fagperson, et kolliderende sett av emosjonelle folelser; det vanskelige mot det formelle/gode.

Faglige utfordringer

Helsesostrene kommer stadig i situasjoner med faglige utfordringer. Ofte observerer de ungdommer som trenger hjelp for de selv tar kontakt.

<<... da sa jeg at han der er en ny en og der er det ikke bra. Kalle henne inn med sin familie til en familiesamtale>>

Det kan virke som at helsesoster ser ungdommene som er kommet i en situasjon hvor de ma gripe inn. Dette blikket fanger ogsa opp andre ungdommer som star i utsatte situasjoner.

<<Han var jo den ville og han har fatt ADHD-diagnose, men den gutten har nok ikke ADHD. Han er bare trist og ... han gar pa et annet skoleopplegg. Men det passer ikke for han>>

Denne ungdommen har fatt ulike tilbud om skoleopplegg som ikke fungerer og en diagnose. Det virker som at helsesoster <<ser>> noe annet enn det som er det formelle i situasjonen, nettopp tristheten over noe i hans liv.

Ogsa andre situasjoner berorer helsesostrene som skaper faglige utfordringer, eksempelvis jenter som ikke har det bra og tofifer seg.

<<... de derre smatingene som ... jeg spiser ikke mat' ... jeg sover ikke' eller 'jeg gidder ikke a snakke om det>>

Helsesostrene synes a fange opp de underliggende <<signalene>> i budskapene til jentene og ser jentenes situasjon som faglige utfordringer.

A kunne mote en situasjon pa en faglig mate er ikke alltid enkelt. En helsesoster forteller om en kollegas mote med en overvektig jente og hennes mor.

<<... er jo et harsart tema, ei av helsesostrene gikk i baret nar hun skulle foresporre hvorfor hun var sa mye storre enn alle de andre i familien ... da reagerte mor>>

Det virker som at helsesoster har en god intensjon om a hjelpe, men moren taklet ikke den direkte tilnaermingen og laste situasjonen.

Faglige utfordringer opplever helsesostrene nar unge jenter kommer og ber om hjelp i forhold til seksuelle problemstillinger.

<<... 14 ar og lurte pa om hun var gravid. (...) sa provde jeg a kartlegge litt ... hvorfor tror du at du er det og hadde han utlosning ... og slikt. Men det visste hun ikke. Og da skjonte jeg at hun hadde vaert med pa noe som hun egentlig ikke var med pa>>

Dette kan tolkes som at helsesoster soker a forsta hva ungdommene egentlig har oppfattet av situasjonen. Med forstaelsen som utgangspunkt virker det som at helsesoster forsoker a hjelpe jenten.

Samarbeidsutfordringer

Helsesostrene er klar over utfordrende forholdene i kollegasamarbeidet. De er selv en del av samarbeidet/dialogen og de kan fort bli satt i en mellomposisjon. En helsesoster som hadde vaert pa kurs om samarbeidstilnaerminger forteller.

<<Det er der det ligger. (...) Nar du tar med deg selv ... ikke sant ... sa ma du vaere bevisst pa det. Og det ma vi ogsa jobbe med>>

Det virker som at helsesostrene har en bevisst holdning til utfordringer samarbeid kan medforer, i saerdeleshet sin egen posisjon i samtalen.

Helsesostrene forteller om vanskelige situasjoner som har vaert, eksempelvis samarbeidet med laererne.

<<Jeg har appellert sterkt til leererne at nar jeg tar ut halve klassen med guttene, det er jo statistikkbakgrunn for tanken, guttene responderer ikke like bra pa a sitte i en sirkel a prate, ha det hyggelig og drikke te ... det er ikke deres mate a utveksle ... pa>>

Dette kan forstas som at helsesostrene har en tydelighet pa forskjellen mellom gutter og jenter. Det bor fa konsekvenser for undervisningsorganiseringen. Helsesostrene synes a komme i en mellomposisjon mellom egen (forskningsbaserte)forstaelse og laerernes handtering av situasjonen.

Det er ogsa samarbeidsutfordring med BUP.

<<... det er en del selvskading her na.... har blitt en del underkjentfra BUP. De mener vi skal normalisere det. Jeg synes det er kjempevanskelig (...) opplever ikke selvskading som spesielt normalt>>

Dette kan forstas som at det er en forstaelseskonflikt mellom BUP og helsesostrene, mellom hva som er normalt og unormalt.

DISKUSJON

Resultatene fra denne studien viste at helsesostrenes arbeid med ungdommer i ungdomsskolen ofte preges av a bli staende i mellomposisjoner, altsa "mellom barken og veden". Disse mellomposisjonene er knyttet til relasjonelle situasjoner, regelverk, faglige utfordringer, men ogsa som utfordringer knyttet til deres egne emosjonelle og moralske stasted. Helsesostrene blir ofte staende i situasjoner hvor de settes i avmakt mellom ungdommen og foreldre (9). I disse situasjonene setter ofte foreldrene premisser som er i klar motsetning til helsesostrenes vurderinger i forhold til hva som bor gjores med situasjonen. Helsesoster onsker a vaere til hjelp for ungdommen, men stilles i en lojalitetssituasjon mellom elev og foreldre. Dette er situasjoner som apner opp for en diskusjon/vurdering om helsesosters legitimitet og handlingspotensiale i situasjonen. Det a vaere for den andre gjor det ikke nodvendigvis legitimt a vaere for eller mot den tredje part(foreldrene), men tredjepart blir ofte premissleverandor og setter derfor legitimiteten pa prove (9). Helsesostrenes relasjon til ungdommene baseres pa ungdommenes ulike utgangspunkt eksempelvis grad av avhengighet/selvstendighet, kjonn og sosiale situasjon (10). Situasjoner vil alltid ha i seg muligheten for maktmisbruk til den sterkestes fordel, eller for unnfallenhet, uforstand og uaktsomhet med konsekvenser for den mest avhengige (9). Situasjoner helsesoster star i blir ofte fastfrosset av foreldres innspill noe som ma sees som et maktgrep bade overfor ungdommen og for helsesosters intervenerings prosess (8,9).

Det er ikke bare i relasjonene at helsesostrene blir satt i en mellomposisjon, men ogsa i forhold til formelle ordninger/regler. Nar regelverket i seg selv blir "instrumenter" som hemmer fagfunksjonen overfor ungdommene beste stilles helsesostrene i en situasjon hvor de pa den ene siden kan bli staende mellom fornuft og faglige vurderinger, og regel- og lovverket pa den andre. Helsesostrene star ikke bare i vurderinger av enkeltsituasjoner de ma ogsa ta stilling til taushetsplikt og handteringer av bekymringsmeldinger. Nar de palegges veiing av ungdommene uten ressursene til oppfolging, utfordres helsesostrene bade ontologisk og konsekvensetisk. Disse to etiske utfordringene framkommer forst og fremst i helsesostrenes grunnleggende holdninger og forstaelse om hva som blir rett i forhold til ungdommene liv, men ogsa i at helsesosters mulighet til a kunne innvirke pa situasjonen nettopp gjennom valg av handling (19). Nar regel/1 ov verket setter helsesostrene i en slik utfordring viser de etisk skjonn ved a forholde seg reflektert passivt. Pa denne maten unngar helsesostrene a sette alle relevante parter i konfliktfylte/vanskelige situasjoner. Handlingsvalgene viser ogsa en annen dimensjon, nettopp at etisk (skjonns)vurdering ikke er primaert knyttet til lover og regler, men til et personlig etisk (fag)ansvar (19). Gjennom dette ansvaret viser helsesestrene et sterkt engasjement som betinger et naert forhold til/mellom personene i relasjonen.

Helsesostrene settes ogsa i <<klem>> mellom egne verdier og mete med ungdommenes livssituasjoner, samtidig som de skjaerer igjennom nar situasjonen krever det. Nar ungdommene forteller om holdninger i forhold til seksualitet og graviditet <<vekkes>> helsesostrenes faglighet og verdier (12). Den vekkes gjennom at de knytter egne (faglige)erfaringer og verdiforankring opp mot det ungdommene forteller, noe som bade kontraster deres forstaelse opp mot ungdommene og som paferer dem emosjonelle pakjenninger, sarbarhet og emosjonelt arbeid (9). Nar ungdommene utsettes for overgrepssituasjoner reagerer helsesostrene. Reaksjonsmonsteret kan forstas/begrunnes ut fra et naerhetsetisk argument om at handlingen springer ut fra ungdommens situasjon og skal vise blikkretning om hva som gagner ungdommen. Det at helsesostrene griper inn i overgrepssituasjoner er ogsa, i samsvar med forskningen, en veiviser for ungdommenes identitetsarbeid og utviklende bevegelser mot voksenlivet (2,3,5). I folge Logstrup (9) er ikke dette valget et valg en patar seg, men et valg som er knyttet til den fordring som hviler pa helsesostrenes verdier og (faglige)kunnskapsgrunnlag.

Helsesostrene er ogsa bevisst sitt kunnskapsgrunnlag og de vurderer mulige konsekvenser kunnskapsgrunnlaget kan ha i samarbeidsutfordringene (12). De er opptatt av fagkompetansen blant annet hvilke begrensninger de har, hvordan kompetansen kan fremme eller hemme deres fagfunksjon. Bade i samarbeidet med BUP og med ungdomsskolelaererne oppstar situasjoner som helsesostrene er uenige i, eller hvor de blir holdt utenfor. Dette medforer at ungdommene far et annerledes tilbud enn det helsesoster mener ville vaert hensiktsmessig. Slike situasjoner medforer nye faglige vurderinger og nye konsekvensetiske utfordringer fordi ungdommene kommer ofte tilbake til helsesosteren med nye problemstillinger som folge av valg andre instanser og yrkesgrupper har gjort (19).

KLINISKE IMPLIKASJONER

Et samfunn er alltid i endring, noe som ogsa gjenspeiler helsesostrenes mote med ungdommenes livssituasjoner. Hensikten med studien var a avdekke hverdagsetiske praksisutfordringer helsesostre erfarer i mote med ungdomsskoleelever. Funnene viser flere etiske utfordringsomrader helsesostre star i, bade av relasjonell, emosjonell, faglig, samt formell art. Helsesostres hverdagsetiske utfordringer aktualiserer behovet for gode og faglige samarbeidspartnere bade internt mellom helsesostrene, men ogsa med andre samarbeidspartnere. Slike interne arenaer kan vaere veiledningsgrupper, kollegaveiledning og etiske refleksjonsgrupper. I forhold til andre samarbeidspartnere kan formaliserte samarbeidsfora, der en diskuterer og lager samarbeidsordninger, vaere et alternativ. Funnene avdekker ogsa at det trengs mere forskning om forebyggende helsearbeid blant ungdommene i ungdomskolen som avklarer helsesostrenes arbeidsomrade i skolehelsetjenesten.

Sven-Tore Dreyer Fredriksen, DrPH, Forsteamanuensis, Reidun Rognsaa, Forstelektor

Godkjent for publisering 25.08.2014.

Sven-Tore Dreyer Fredriksen, DrPH Forsteamanuensis. Profesjonshogskolen, Universitetet i Nordland, NO-8049 Bodo.

E-mailadresse: stf@uin.no

Reidun Rognsaa, Forstelektor. Avdeling for Helse og sosialfag, Hogskolen i Ostfold, NO-1757 Halden

Litteraturliste

(1.) OU 18. Rett til laering. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning; 2009.

(2.) Engelstad F, Odegard G. Makt, mening og motstand blant unge. I: F Engelstad, G Odegard (Red). Ungdom, makt og mening. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS; 2003:7-17.

(3.) Ling R, Yttri B. Kontroll, frigjoring og status: mobiltelefon og maktforhold i familier og Ungdomsgrupper. I: F Engelstad, G Odegard (Red). Ungdom, makt og mening. Oslo: Gyldendal Akademiske; 2003. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 2011 1:49-60.

(4.) Illeris K, Katznelson N, Nielsen JC, Simonsen B, Sorensen NU. Ungdomsliv--mellom individualisering og standardisering. Fredriksberg: Samfundslitteratur; 2009.

(5.) Martinsen K. Fra Marx til Logstrup. Oslo: Universitetsforlaget; 2003.

(6.) Hanson A. Halsopromotion i arbetslivet. Lund: Studentlitteratur; 2004.

(7.) Slettebo A. Etiske dilemmaer. I: BS Brinchmann (Red) Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2008.

(8.) Logstrup KE. Den etiske fordring. Kobenhavn: Gyldendal; 1956.

(9.) Spencer MS, Gunter KE, Palmisano G. Community health workers and their value to social work. Social Work. 2010 Apr;55(2):169-80.

(10.) Easley CE, Allen CE. A critical intersection: human rights, public health nursing, and nursing ethics. Advances in nursing science. 2007 Oct-Dec;30(4):367-82.

(11.) Dahl BM, Clancy A, Andrews T. The meaning of ethically charged encounters and their possible influence on professional identity in Norwegian public health nursing: a phenomenological hermeneutic study. Scandinavian journal of caring sciences. 2014 Sep;28(3):600-8.

(12.) Clancy A, Svensson T. (2007) 'Faced' with responsibility: Levinasian ethics and the challenges of responsibility in Norwegian public health nursing. Nursing Philosophy. 2007 8(3):158-166.

(13.) Husserl E. (1989) Fenomenologiens ide. Goteborg: Bokforlaget Daidalos; 1989.

(14.) Benner P, Wrubel J. Omsorgens betydning i sygepleje. Stress og mestring ved sundhed og sygdom. Kobenhavn: Munksgaard; 2002.

(15.) Kvale S. Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal; 1997.

(16.) Lindseth A, Norberg A. A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Svandinavian Journal of Caring Sciences. 2004 18(2): 145-53.

(17.) Talseth AG. Psychiatric care of people at risk of committing suicide: narrative interviews with registerd nurses, physicans, patients and relatives. Doktorgradsavhandling. Umea: Umea Universitet; 2001.

(18.) Fog J. Med samtalen som udgangspunkt: det kvalitative forskningsinterview. Kobenhavn: Akademisk forlag; 2004.

(19.) Nyeng F. Etiske teorier--en systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger. Bergen: Fagbokforlaget; 1999.
Tabell I Oversikt over sub-tema og tema

Sub-tema                    Tema

Utfordringer i relasjoner

Moralske utfordringer

Utfordringer knyttet til    A vaere [much less than] mellom barken
formelle regler             og veden [much greater than]

Emosjonelle utfordringer

Faglige utfordringer

Samarbeidsutfordringer
COPYRIGHT 2014 Northern Nurses Federation
No portion of this article can be reproduced without the express written permission from the copyright holder.
Copyright 2014 Gale, Cengage Learning. All rights reserved.

Article Details
Printer friendly Cite/link Email Feedback
Title Annotation:Nursing Science/Sykepleivitenskap/Omvardnadsforskning
Author:Fredriksen, Sven-Tore Dreyer; Rognsaa, Reidun
Publication:Nordic Journal of Nursing Research
Date:Dec 22, 2014
Words:5048
Previous Article:Experiences of patients with chronic obstructive pulmonary disease and family members of participating in care during hospitalization/Patienters og...
Next Article:The Neonatal Behavioral Observation System: a tool to enhance the transition to motherhood.
Topics:

Terms of use | Privacy policy | Copyright © 2022 Farlex, Inc. | Feedback | For webmasters |